En omfattende FN-måling om klima, den største i sitt slag, avslører betydelig støtte for overgangen til ren energi i viktige land som produserer fossilt brensel.
Undersøkelsen, som ble gjennomført i 77 land som representerer nesten 90 % av verdens befolkning, fant at et betydelig flertall av innbyggerne i disse nasjonene er bekymret for virkningen av global oppvarming på livene deres og foretrekker raske overganger til grønn energi.
Undersøkelsen viser at 80 % av respondentene i Kina og 76 % i India, begge store kullprodusenter, støtter raske grønne overganger. I USA, verdens ledende olje- og gassprodusent, uttrykte 54 % samme oppfatning, mens tallene var 75 % i Saudi-Arabia og 69 % i Australia.
FNs utviklingsprogram (UNDP) bestilte undersøkelsen for å informere politiske ledere om den globale offentlige opinionen om klimatiltak. Achim Steiner, leder for UNDP, understreket at offentlig enighet verden over presser på for raskere og mer koordinert innsats for å bekjempe klimaendringer.
I tillegg til energiomstillingen viste undersøkelsen at 86 % av befolkningen i de undersøkte landene ønsker at landene deres skal sette geopolitiske forskjeller til side for kollektive klimahandlinger. Den fremhevet også at 56 % av respondentene tenker regelmessig på klimaendringer, noe som påvirker deres viktigste livsbeslutninger.
Funnene kommer i forkant av COP29, FNs årlige internasjonale klimatoppmøte, hvor diskusjonene forventes å fokusere hovedsakelig på klimafinansiering og oppfordringen til rikere land om å gi større støtte til fattigere nasjoner.
Storbritannias havvindkraftsektor, betydelig styrket av en politikk fra 2014, står som en av de viktigste arvene etter den konservative regjeringen. Sektoren bidrar nå til omtrent en fjerdedel av landets strømbehov med reduserte karbonutslipp. Suksessen tilskrives «kontrakter for differanse»-mekanismen, en politikk som stabiliserer markedet ved å garantere en fast pris for strømenheter, og dermed oppmuntrer til langsiktige investeringer i fornybar energi.
Dette initiativet har ført til et dramatisk kostnadsfall og betydelige investeringer, spesielt i Humber-elvemunningen, noe som har gjort området til et knutepunkt for lavkarbonjobber og produksjon, slik som Siemens Gamesa-anlegget i Hull. Til tross for denne suksessen har påfølgende administrasjoner vist blandet støtte, og vekslet mellom en politikk som støtter fornybar energi og en politikk som støtter fossilt brensel, noe som har påvirket offentlig tillit og investeringsstrategier.
Finansinstitusjoner står overfor en utfordrende dikotomi mellom å forfølge umiddelbar profitt fra fossilt brensel og å investere i langsiktige rene energiløsninger. Til tross for økende bevis på de økonomiske risikoene klimaendringer utgjør, inkludert høyere sosiale kostnader enn forventet ved karbonutslipp, er mange banker og kapitalforvaltere fortsatt tilbakeholdne med å forplikte seg fullt ut til klimamålene. Denne nølingen er delvis drevet av bekymringer om kortsiktig økonomisk ytelse, det politiske klimaet og regulatorisk usikkerhet.
Økonomiske modeller tyder på at selv om dekarbonisering kan gi betydelige langsiktige fordeler, kompliserer inkonsekvent global politikk og markedsinsentiver overgangen. Finansinstitusjoner er også skeptiske til konsekvensene av fysiske klimapåvirkninger, som intensiverte orkaner og hetebølger, på investeringene sine, men sliter med utilstrekkelige data til å fullt ut vurdere disse risikoene.
Selv om investeringer i ren energi er anerkjent som avgjørende for fremtidig stabilitet, er veien videre fortsatt full av kortsiktige økonomiske og politiske barrierer, noe som understreker behovet for mer koordinerte og avgjørende tiltak fra globale beslutningstakere.
